– Er du der, Marto?

Jartrud Høstmælingen i Hjernerådet (hjerneradet.no) samtaler med forfatteren av boka Hvor er du nå, Marto?

28-årige Ole Martin Gravdal var en erfaren dykker da ulykken skjedde. Han studerte geologi i Tyskland, og sammen med flere studenter deltok han i 1988 i et forskningsprosjekt der de hentet prøver fra havbunnen utenfor Kiel.

Ingen vet hva som foranlediget de 10 minuttene uten kontakt, før Ole Martin ble dratt opp til dykkerbåten etter sikkerhetslinen. Munnstykket var falt ut av munnen hans og dykkermasken var full av vann. Han var bevisstløs, pustet ikke og var uten puls. 

Ole Martin ble tatt med til et forskningsskip der han fikk oksygentilførsel og hjertekompresjon. Deretter ble han fraktet til militærsykehuset i Kiel. I sykehusjournalen står det at de er usikre på om det har skjedd en drukning på dypet eller lungesprengning grunnet rask oppstigning. 

Ikke lam, men kan ikke røre seg
Ole Martin Gravdal bor i en omsorgsbolig på Nesodden. Han får mat via sonde, sitter i rullestol, og kan ikke kontrollere noe i sin egen kropp. Diagnosen er hypoksisk hjerneskade. Han er ikke lam, han har full følesans, men kan ikke røre på seg og kan ikke kommunisere. Musklene holdes ved like gjennom sterke spasmer og kontrakturer. Ole Martin hører og ser. Han kan fryse, gråte og vise glede, og ynker seg når noe ikke er bra.

Øyvind Gravdal er storebrorens verge. Brødrene hang sammen som erteris i barndommen. Lillebror hadde alltid stor beundring for Marto, som Ole Martin kalles blant venner og kjente. 
– Marto hadde mange venner og var godt likt, han hadde dametekke og var en flott mann med utstråling. Han likte filosofiske diskusjoner, han var åpen og fordomsfri. Han var smart, morsom, leken og sosial. De første årene etter ulykken kunne jeg se kampviljen han hadde for å komme ut av situasjonen. De siste årene synes jeg den har minket, sier Gravdal.

Ser tilstedeværelse i blikket
– Jeg håper Marto er til stede! Hvor bra har han det hvis han er bevisst? Blikket hans tilsier at han ikke er helt borte. Han har et klart blikk mye og ofte, noen ganger er det veldig klart! Jeg ser at han trenger tid på å komme opp på et høyt bevissthetsnivå, fordi det kan virke som om han ofte befinner seg langt nede i underbevisstheten.
 
Gravdal er pedagog, musiker og komponist. Fra starten av tenkte han at det er viktig for Marto å ha noen rundt seg som har troen på ham.
– Han har null egendriv, og hvis ingen andre har troa, har han i hvert fall ingen sjans’. Jeg har laget et album, kalt «Marto», som ligger på Spotify. En av sangene henspeiler til tittelen på boka: «Har du drukket duftende viner?» Er Marto her nå, eller er han ute på drømmereiser? Vi vet ikke hvem han er nå, hvem han har utviklet seg til å bli – han har vært taus i 36 år.

– «Jeg tenker, altså er jeg», sier den kjente filosofen Descartes. Det er det store, evige spørsmålet. Hvordan tenker et menneske som ikke kan røre en finger? Er Marto klar over at han er våken når han er våken? Hva gjør det med en person å være i isolat så lenge, innesperret i sin egen kropp? Hvor klare tanker kan man ha etter så mange år uten fellesskap med andre? Folk blir psykotiske av sånt! Hva med Martos psyke etter den påkjenningen han har vært gjennom? undrer broren.

Et svik å si at han ikke forstår
– Jeg tok med Ole Martin på ferie til Lanzarote i februar, i forbindelse med en innspilling av en dokumentar som lages om ham. Han hadde glede av den turen. I motsetning til hjemme hos seg selv, hvor han er apatisk og slumrer mye, satt han oppreist og lys våken i flysetet og kikket rundt seg med store vidåpne øyne, det var opplagt at han var til stede, forteller Gravdal. 

Det samme gjorde Marto under oppholdet på Lanzarote.
– Akkurat slik var han på sommerleiren jeg forteller om i boka, også. Jeg ser at det er bevissthet, et liv, og får det bekreftet av andre. Det føles som et svik mot ham å si at han ikke forstår. Men han forstår kanskje ikke alltid. Eller kanskje gjør han det, sier Gravdal, og fortsetter:

– Selv om han forstår, kan det være på en annen måte enn oss. Det er mange måter å definere forståelse på, det kan være mange nyanser av det. Tempoet kan for eksempel gå for raskt. Hvis en pleier sier «I dag er det fint vær, skal vi gå en tur?» så er dette to ting å prosessere. Kanskje venter de for kort tid på svaret, og konkluderer for raskt med at han ikke forstår? Hva er fullverdig forståelse? Hva slags forståelse har vi selv? Lukt, smak, farger, dette er vår subjektive oppfatning av sitasjonen her og nå, det er ingen fasit på det, sier Gravdal.

Han understreker at vi trenger mangfold, og at Marto er en viktig påminner for oss.
– Det er hardt for dem som har fått en slik rolle i livet. Den store gåten er i hvilken grad han selv føler at livet hans har en verdi.