Som pårørende skal du jaggu meg være forsiktig med å vise følelser

«Noen mener at vi ikke klarer å tenke rasjonelt og objektivt fordi vi har for mange følelser involvert, og det stemmer nok til en viss grad. Men hva som er rasjonelt og objektivt kan også diskuteres. Satt litt på spissen så mister du troverdighet hvis du viser følelser, men mister på den annen side sympati hvis du ikke viser dem. Man bør helst være en god pedagog for å være pårørende.

Men for all del, de fleste jeg møter er bra folk, og i boligen er de fine med deg, er de ikke det da? Det er i hvert fall mitt inntrykk. Etter mange år som verge har jeg snoket litt rundt i korridorene der og blitt godt kjent med staben din. Noe av det de har fortalt, husker jeg, og noe har jeg notert ned. Det følgende er, etter beste evne, en gjenfortelling av innholdet i historiene.»

Teksten over er hentet fra Øyvind Gravdals nye bok Hvor er du nå, Marto? I boka samtaler han tidvis med med broren Ole Martin (Marto blant venner). Men samtalene er spesielle, for Maro har ingen ord. En alvorlig ulykke for 35 år siden tok fra ham både ord og bevegelighet, og gjorde ham totalt avhengig av profesjonell hjelp. Øyvind har ønsket å løfte frem Marto som den engasjerte og flotte storebroren og det spesielle mennesket han en gang var. Dette er viktig, for det kan minne oss alle på at bak enhver funksjonsnedsettelse skjuler det seg en unik person med sin egen historie.